Midt på sekstitallet skulle den amerikanske taleren med det velklingende navnet Paris Reidhead holde en bibeltime på et sommerstevne. Mens han gjorde de siste forberedelsene, fikk han en sterk følelse av at han skulle tale om noe annet enn det han hadde forberedt. Han skriblet noen stikkord på en konvolutt angående et emne han hadde tenkt på en stund, samt henvisningen “Dommerne 17“.
Resultatet ble en tale som gikk fra hånd til hånd over hele verden via kassetter, CDer, og senere internett. Jeg fikk den på en kassett fra en kamerat midt på nittitallet, og den gjorde et uutslettelig inntrykk.
Jeg har senere funnet ut at jeg nok ikke kan stå inne for alt Paris Reidhead stod for, og at hans forkynnelse ellers kanskje ikke er av samme kvalitet. Jeg har til og med funnet ut at han kanskje går litt for langt i noe av det han sier i denne talen. Likevel tror jeg den bærer preg av inspirasjon, ikke slik at den står på linje med Guds ord, men at Guds ord og Guds Ånd fikk prege den på en helt spesiell måte. Den tar nemlig et oppgjør med en kristendom som bare handler om meg…
Hør den, og døm selv!
(Dersom du har problemer med den litt dårlige lyden, kan du lese talen her, eller la Google gjøre et forsøk på å oversette den til norsk her.)
“Og disse var av et edlere sinn enn de i Tessalonika. De tok imot Ordet med all godvilje, og gransket hver dag i Skriftene om det forholdt seg slik som det ble sagt.” (Apg 17:11)
“… prøv alt, hold fast på det gode. Hold dere borte fra all slags ondt.” (1Tess 5:21-22)