Synger englene? Ja, jeg vet det står i alle sanger, men står det i Bibelen? «Stopp en hal,» sier du. «Hvorfor gidder du å skrive om et så uinteressant spørsmål?»

La meg forklare: Den første gangen det synges i Bibelen, er når Moses og Israel står på andre siden av Rødehavet, og er befridd for alltid fra undertrykkelsen (2M 15:1ff). Sang blir nevnt allerede i 1M 31:27, og musikkinstrumenter allerede i 1M 4:21, så sunget ble det helt sikkert før dette, men det er altså her Bibelen for første gang beskriver at noen synger.

Hva er så spesielt med denne anledningen? Jo, det er de befridde som synger, de frelste, og de synger en lovsang til Gud. Hvor kom de fra?

De hadde vært slaver under et mektig folk med fremmede guder. Deres egen Gud var blitt redusert til en teoretisk størrelse, som syntes å være lett match for Egypts guder.

Disse gudene hadde gitt Egypt velstanden, og de hadde tydeligvis makt nok til å holde Guds folk som slaver. Israels Gud var rett og slett usynlig. I tillegg var det landet Gud hadde lovt dem blitt en utopi.

Det var ingenting som tydet på at det fantes noe annet liv enn livet i Egypt. «Hvilken mektig Gud vi har» var nok ingen slager på den tiden.

Men nå hadde Gud grepet inn. Han hadde holdt dom over alle Egypts guder, og nå var folket hans på vei mot landet som fløt av melk og honning.

Så kan vi spole fram, helt til den siste gangen vi leser om noen som synger, nemlig i Åpenbaringen 15:1ff. Her finner vi de som er befridd fra den store trengselen, de som hadde «seiret over dyret og dyrets bilde og over tallet for dyrets navn».

De står også ved et hav, og synger «Guds tjener Moses’ sang og Lammets sang».

Hva hadde de blitt befridd fra? Jo, en makt som var så sterk at den kunne gjøre store tegn, til og med få «ild til å falle ned fra himmelen på jorden for menneskenes øyne.«  (Åp 13:13).

I det store oppgjøret mellom Gud og Ba’al var det som kjent den Gud som var i stand til å sende ild fra himmelen som var den sanne Gud. Hva nå?

Denne tilsynelatende overmakten kunne også «gi dyrets bilde livsånde, så at dyrets bilde til og med kunne tale, og gjøre så at alle de som ikke ville tilbe dyrets bilde, skulle drepes. Det utvirker at det blir gitt alle, små og store, rike og fattige, frie og treller, et merke i sin høyre hånd eller på sin panne,  og at ingen kan kjøpe eller selge uten den som har merket: dyrets navn eller tallet for dets navn.» (Åp 13:15-17).

I Bibelen er noen av falske guders fremste kjennetegn at de ikke kan snakke, og at de ikke har liv. Men hva da med dette?

Før dette leser vi om dyret som åpnet «sin munn til spott mot Gud – til å spotte hans navn og bolig og dem som bor i himmelen. Og det ble gitt det å føre krig mot de hellige og seire over dem. Det ble gitt det makt over hver stamme og hvert folk og hvert tungemål og hvert folkeslag. Alle som bor på jorden, skal tilbe det, hver den som ikke har fått sitt navn skrevet i livets bok hos Lammet som er slaktet, fra verdens grunnvoll ble lagt.« (Åp 13:6-8)

Igjen ser det ut som om Gud har tapt, som om han er styrtet fra tronen, om han noen gang har sittet der. Hans tjenere utestenges fra samfunnet, og drepes til og med, og himmelen er tilsynelatende taus. Løgnen virker sannere enn sannheten.

Begynner vi ikke å se konturene av en slik tid? Da blir det vanskelig å være kristen, en som vitner om at «en annen, en som heter Jesus, er konge.« (Apg 17:7). Er det ikke vanskelig allerede nå?

Men Gud var ikke død. For siste gang holder han dom over alle denne verdens guder, alt menneskene setter sin lit til i sitt opprør mot Gud. Seierssangen toner i himmelen, når Lammet viser seg som den som troner.

«Og jeg så et annet tegn i himmelen, stort og underfullt: Sju engler med sju plager, de siste, for med dem er Guds vrede fullbyrdet.

Og jeg så noe som lignet et hav av glass, blandet med ild. De som hadde seiret over dyret og dyrets bilde og over tallet for dyrets navn, så jeg stå ved glasshavet, med Guds harper i hånd. De synger Guds tjener Moses’ sang og Lammets sang, og sier:

Store og underfulle er dine gjerninger, Herre Gud, du Allmektige!
Rettferdige og sanne er dine veier, du folkenes konge.
Hvem skulle ikke frykte deg, Herre, og ære ditt navn?
For du alene er hellig. Alle folkene skal komme og tilbe for ditt åsyn,
for dine rettferdige dommer er blitt åpenbare.»
(Åp 15:1-4)

Synger englene? Kanskje gjør de det. Men de blir bare tilskuere til de befriddes, de frelstes seierssang, når Kristus selv skal lede lovsangen midt i blant oss (Heb 2:12).

«Hellig! Hellig! Slik lyder englers sang. Av nåde venter vi å stemme i med dem en gang. Men når vi synger frelsessangen, de så tause står, for englene har aldri kjent hva vi i Kristus får.»

Jeg gleder meg til den dagen!

And one day when the sky rolls back on us Some rejoice and the others fuss Cause every knee must bow and tongue confess That the son of God is forever blessed His is the kingdom, we’re the guests So put your voice up to the test Sing Lord, come soon

Share →

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Looking for something?

Use the form below to search the site:


Still not finding what you're looking for? Drop us a note so we can take care of it!

Visit our friends!

A few highly recommended friends...

Set your Twitter account name in your settings to use the TwitterBar Section.